Spelle for de gale
SPELLE FOR DE GALE
Æ skulle spelle for de gale
på hospitalet der de bor.
Ei vennlig dame åpna døra
og vi gikk ned en korridor.
Ho viste mæ ei lita stue,
æ pakka opp mitt instrument.
Æ skulle spelle før de gale,
æ må si at æ va spent.
Æ så en mann i rutat skjorte
gå rundt i crocs og dongeri.
Ei jenta i en sommerbluse
sto med en kopp ho skjenkte i.
Æ speida etter kvite frakka,
men så alminnelige klær.
Æ skulle spelle før de gale,
lurt på kor hen de kunn vær.
Avdelingsledern sa velkommen,
en svak applaus ble satt igang.
Æ slo an strengan på gitaren
og pakka ut min første sang.
Med ganske høge skuldra så æ
på kvert et ansikt vendt mot mæ,
men da æ kikka bak mot døra,
herregud, da så æ dæ.
E du her?
E du en av dem som slit?
E du her?
Ja, æ kjente dæ igjen
du som engang va min venn
Du va min helt en gang i tida,
æ huska platen æ fikk lån:
Joni Mitchell og Bruce Springsteen,
musikk som løfta mæ tel månen
og etterlot mæ full av spørsmål,
æ syntes du alltid hadde svar,
og med din mørke stemme
lærte du mæ blues på din gitar.
E du her?
E du en av dem som slit?
E du her?
Ja, æ kjente dæ igjen
du som engang va min venn
Æ lot som om æ ikkje så dæ,
æ tenkte -showet must go on.
Da æ igjen så opp mot døra,
da va du borte som en ånd.
Æ skulle spelle før de gale
og fine sanga hadd æ med
Ja, før de gale skull æ spell,
nu veit æ ikkje kor de e.
KLAR NOK
Klar nok, når e du klar nok?
Når e du heilt der? Der du kan stå og se
dagan som for forbi uten at du va med,
uten at du fikk tel, uten at du fikk svar,
når e du klar nok?
Klar nok, når e du klar nok?
Når e du heilt der? Der du kan snu dæ rundt,
se ka som e omkring, hør ka di andre sir,
se i ditt eget speil uten at det svir,
når e du klar nok?
Du e så god på øvelse og ventetid
Du har en stemme inni dæ
Ka vil han si?
Klar nok, når e du klar nok?
Når e du heilt der? Der du kan stå og se
dagan som fór forbi uten at du va med,
uten at du fikk tel, uten at du fikk svar,
uten at du fikk tid?
Når e du klar nok, når e du heilt der?
Der du kan snu dæ rundt, se ka som e omkring,
hør ka di andre sir, se i dett eget speil
uten at det svir.
Når e du klar nok?
ELIAS SANG
Æ e lei av å være en flyktning,
æ e lei av å være tel bry,
lei av å leit etter smuttholl,
lei av å leit etter ly.
Æ e lei av å være problemet
det e´kje æ som har bomba mitt land
Æ e lei av å være en flyktning
æ e bære en vanlig mann.
Nån ser bære fargen på huden,
nån ser bære religion,
nån ser mæ som apokalypsen,
æ savna å vær en person.
For æ e lei av å representere
Gud eller folk eller land.
Egentlig e æ en snekker,
en snekker og arbeidsmann.
Å, æ savna å gå på jobben,
kysse mi kone farvel,
vite at vi skal spis middag ilag
med ongan når det blir kveld.
Savne å sitte med venna
og bære drekk te på et torg,
flire så høgt at man glem sæ sjøl,
langt unna savn,
langt unna savn og sorg.
Æ e lei av å være en flykting,
lei av å vente på svar
og få hør at æ mangla papira
når æ vise frem alle æ har.
Lei av å ikkje ha penga,
aldri å kunne spandér.
Alt æ har nu e søvnlause netter,
det e bære å ta, æ har mer.
Men en dag veit æ freden vil komme
tel landet som nu ligg og blør.
Da skal æ reise telbake
om så de´ det siste æ gjør.
Finne igjen mine kjære,
feire med tåra og sang.
Da skal æ vær han Elias,
Elias,
han som æ va en gang.
I MINE ARMA
Æ se ho før mæ i et kirkekor
i englekappe som e litt førr stor.
Æ ser ho før mæ i en handlekø
med pologenser som e trang og rød.
Æ ser ho danse ned på Kalles kro
og alle de som vil spander på ho,
og lukk æ øyan og e´det ho æ ser,
i mine arma e ho ikkje mer.
Æ ser ho svinse rundt med oppsatt hår
på shellstasjonen der sjåføran går.
Ho slår inn varan, ho e søt og snar,
bensin og burgera og mannfolkblar.
Æ ser ho vandre etter arbeidstid
i svarte tights som kler ho skikkelig.
Æ lukke øyan og de´ ho æ ser
i mine arma e ho ikkje mer.
Oooo
Æ ser ho før mæ under grønne trær,
ho smile mot mæ og e ganske nær.
Ho gjer mæ handa, og de´ virkelig
en anna klode og ei anna tid.
Æ finn´kje roen, æ får ikkje fred
æ vil telbake, æ vil videre,
og lukk æ øyan, e det ho æ ser,
i mine arma e ho ikkje mer.
I mine arma e ho ikkje mer.
Ooo
ERLINGS GATE
Erlings gate e en egen verden,
Erlings gate e en egen verden.
Hold knappen inne under hele ferden.
Her e databingo og Sparebank 1,
databingo og Sparebank 1,
og ho i skranken ho e veldig pen.
Vennligst ikke forstyrr våre spillende kunder.
Ikke forstyrr våre spillende kunder.
Ei gammel dame satsa enda en runde.
Bilan som dure og måsesangen,
bilan som dure og måsesangen.
Ikkje parker fremfør nødutgangen.
Erlings gate e en egen verden,
Erlings gate e en egen verden.
Hold knappen inne under hele ferden.
TENKE PÅ SISTE GANG
Tenke på siste gang
æ så dæ på torget,
du bære stod der
i frakken din, svart og lang.
Tenke på det du sa.
Du ba mæ om å hilse min gamle far
-burd´ æ skjønt det da?
Så æ dæ egentlig
bakom ditt bleike smil?
Ingen kjenn
dagen og timen
og ka som rør sæ
inni en gammel venn.
Tenke på da du gikk,
du som kunn knus oss alle med kjeften
- du gav ikkje én replikk.
Ingen historie
fra da du reiste nord-Norge rundt
og spelte på pub og café.
Så æ dæ egentlig?
Skjønte du kor det bar?
Ingen kjenn
Dagen og timen
Plutselig va du borte,
gamle venn.
Innimellom går æ innom «Bacalao» og ser
Der står ditt faste bord,
men du går ikkje dit mer.
Tenke på siste gang
æ så dæ på torget,
du bære stod der
i frakken din, svart og lang.
DETTE LANDET
Dette landet sett fra lufta,
disse bergan full av merka
disse lange, smale veian
tegna opp med svart blyant.
Det e hus og det e kirke
og du føl dæ rik og mektig
når du sett der opp i flyet
og e høgare enn alt.
Disse fjellan i det fjerne,
kvit som melk imot det mørke
får et lite sleik av rosa,
sola stekke tunga frem
som ei villkatt utfør vindu,
ho har vært på rømmen lenge
og du vil ho skal kom nærmar,
men det kan du bære glem.
Dette landet sett fra oven,
dette landet som du elska,
dette landet som du reist fra,
vil det kjenne dæ igjen?
SOLSKINN I JANUAR
Dette landet sett fra lufta,
disse bergan full av merka
disse lange, smale veian
tegna opp med svart blyant.
Det e hus og det e kirke
og du føl dæ rik og mektig
når du sett der opp i flyet
og e høgare enn alt.
Disse fjellan i det fjerne,
kvit som melk imot det mørke
får et lite sleik av rosa,
sola stekke tunga frem
som ei villkatt utfør vindu,
ho har vært på rømmen lenge
og du vil ho skal kom nærmar,
men det kan du bære glem.
Dette landet sett fra oven,
dette landet som du elska,
dette landet som du reist fra,
vil det kjenne dæ igjen?
DANSE TEL EN DUM SANG
Kor blei de av disse enkle dagan
da ting kunn´ komme og ta oss med
uten at alt stod i en kalender?
Nu e det nettet vi danse med.
Du ser på skjermen og mine øya
e tung å slit laus fra telefon.
De´ blitt så fjernt å gå ut på byen
nu e vi stuck i én posisjon.
Det e lenge sida vi har hatt fest
det e lenge sida vi har
dansa tel en dum sang.
Vi sett i oppussa kvite stue
med treningsklokke rundt våres vrist
som om vi frivillig går med håndjern
når ga vi fan og slapp taket sist?
Det e lenge sida vi har hatt fest
det e lenge sida vi har
dansa tel en dum sang.
Kor blei det av alle flotte jenten
som va på golvet og gikk på bar?
Kor blei det av alle kjekke gutan?
De sett og duppe på seminar.
Det e lenge sida vi har hatt fest
det e lenge sida vi har
dansa tel en dum sang.
SVOLVÆR
Ikkje spør mæ om geita
høgt over byen i stein.
Ikkje spør mæ om våren
vakker men bestandig så sein.
Ikkje spør mæ om lyset
når det treffe betong og tre.
De´bære æ som kommer tel Svolvær
eller Svolvær som kommer tel mæ.
Ikkje spør mæ om hjellan
som lukta så mektig i mai,
det speilblanke nye hotellet
latterlig høgt på ei kai,
ungjenten utafør kiosken
med førr tynne klea på sæ.
De´bære æ som kommer tel Svolvær
eller Svolvær som kommer tel mæ.
Ikkje spør mæ om barndom,
la barndommen ligg ifred.
Barndommen e som en boomerang
det e best å vær snar og dukk ned
når du møte en gammel flamme
som en gang hadd dæ på knæ.
Ooo, de´ Svolvær som kommer tel mæ.
Ikkje spør om når skreien kommer
eller om hurtigruta skal fær.
Fjorden lar æ ligg ukommentert
men æ blir tørst av å ha han så nær,
tørst nu når dagen og natta
ikkje vil sov kvær før sæ.
De´bære æ som kommer tel Svolvær
eller Svolvær som kommer tel mæ.
De´bære æ som kommer tel Svolvær
eller Svolvær som kommer tel mæ.
FARVEL, DESEMBER
Å, disse dunkle dagan
langt her nord på globen.
Sola har gått av scena
og sett i garderoben.
Far vel, desember.
Nytt år, velkommen inn!
Vi sett i lyset fra en blålig skjerm
og savna sol mot kinn.
Å, disse dunkle dagan,
kjenne at de tar mæ.
De´ som om himmeln e blitt jord
som skal begrav mæ.
Far vel, desember
nytt år, velkommen inn.
Vi sett i lyset fra en blålig skjerm
og savna sol mot kinn.